Play-a-long!

Prøv noen av de morsomme play-a-long-videoene! Lydfiler fra youtube tilsatt noter 🙂 Kos deg!
Play-a-long

Hvordan repetisjon/øving virker på hjernen

Jeg synes denne videoen var veldig nyttig. Jeg visste jo allerede at gjentagelser gjør at jeg kan ting bedre, men visste ikke helt hvordan. Dette ga meg lyst til å gå på øverommet og repetere det siste jeg øvde på et par ganger til…

Kvintsirkelen

Når man øver skalaer i kvintsirkel legger man til ett kryss (eller tar bort en b) for hvert trinn. Slik gjør du:
– velg en skala å starte på. Jeg velger nå C-dur, men du kan velge en annen hvis du ønsker.
– når du har spilt C-durskalaen opp og ned: finn den 5. tonen i skalaen. Den 5. tonen i C-dur er G. Da er G-dur din nye skala
– Nå må du legge til ett kryss. Den tonen som endrer seg når du opererer i kvintsirkel er alltid tone nummer 7 i den NYE skalaen. Tone nummer 7 i G-dur er F. Dvs vi skal nå spille fra G til G med kryss for F.
– Videre: finn 5. tone i G-dur skala. Det er tonen D
– spill fra D til D, ta med fortegn fra skalaen før (altså fortsatt kryss for F) og sett nytt kryss for tone nummer 7. Tone nummer 7 i D-dur er C, så nå får du også kryss for C

Se hvordan det ser ut på noter under. Jeg har laget tone nummer 7 rød hele veien slik at det er lett å se hvor endingen kommer.

øvetips

Jeg tror at man kan øve opp hjernen til å bli «mer musikalsk» ved å være bevisst på hvordan du løser oppgaver når du øver.

Prøv dette:
Ta fram en etyde, korpsstykke eller solostykke og bestem deg for å spille f.eks. første del. Plukk ut et motiv eller en liten del som ikke gikk helt perfekt og jobb med denne delen på følgende måte:
– HVA tenkte du da du spilte dette? Tenkte du på teknikk?

Det er lett at man først evaluerer alt det tekniske, men veldig ofte ligger problemet i at hodet ikke ga tydelig nok musikalsk beskjed til kroppen. Ofte kommer man fortere til målet hvis man fokuserer mer på målet enn på teknikken du skal bruke for å komme dit.

1) prøv derfor først å løse problemet med å jobbe med et tydeligere musikalsk bilde i hodet, eller tydeligere musikalsk beskjed til kroppen din om du vil. Virkelig hør i hodet hvordan du vil at det skal låte. Hvordan var selvtilliten da du spilte her? spilte du med spørsmålstegn eller utropstegn? Lagde du det spennende nok? var det energi tilstede?

2) hjalp ikke dette, gå videre med å analyser det fysiske: er du anspent? prøv å spille uten spenninger, slipp luften ut istedenfor å presse den. holder du instrumentet for hardt? bruker du nok luft?

3) hvordan er ambisen din (leppene)? prøv å hold den så lik som mulig gjennom hele registeret på stykket du spiller. hvordan er munnstykketeknikken? presser du for hardt? strammer du for lite?

4) Hvis du skal jobbe med teknikken/muskler, prøv å flytte fokus ned til kroppen/magen istedenfor leppa og fingrene. Har du god støtte? Spiller du fra magen? Tenk at det er kroppen som produserer luft og ikke leppa.

5) Hvis du til slutt likevel må fikse dette på fingre eller leppenivå: øv det så godt at du kan spille det mens du har fokus på musikken, slik at du aldri har et sted i stykket du må fokusere på kun lepper eller fingre.

Hvis du trenger opp hodet ditt på denne måten, tror jeg du automatisk etterhvert vil bli flinkere til å tenke musikalsk istedenfor teknisk på noter du leser. Det er kun egne observasjoner jeg bygger denne teorien på. Jeg er helt bestemt på at i perioder jeg greier å øve med denne fokusen er utviklingen min mye raskere og det er kun med denne metoden jeg greier å oppnå mitt høyeste nivå på mitt instrument. Vi er sikkert skrudd sammen forskjellig, men prøv det!

scale and mouth piece drills

Brass øver som det står annenhver gang på munnstykke og på instrumentet. Eufonium i g-nøkkel kan lese trompet. Fagott kan lese trombone/ eufonium. Spill etter lydfilen i youtubelinken under (men les dine egne noter, for det er ikke så lett å følge notene i videoen. notene er de samme). Først kommer en stemmetone (ligger nok litt under vår 442, så gjerne trekk ut litt for å stemme med innspillingen)

improvisasjon

Her er en liten start dere kan bruke hvis dere har lyst å prøve dere litt på improvisering. Dette er jo ikke mitt spesialfelt, men dette er teknikker jeg har brukt litt selv. Vil du virkelig lære deg dette godt burde du ta noen timer med en jazzmusiker.

Her snakker jeg om «vanlig improvisasjon» man har bruk for i den «daglige» korpshverdagen.

  1) Enkleste tips: bruk tonearten du allerede er i hele veien. Prøv å lage melodier med de fortegnene som allerede står i korpsstemmen (dvs hvis du spiller i Bb-dur med to b’er, så lager du en melodi med b for H og E).
2) Bruk akkordene som står (litt mer komplisert). Hvis du har akkordene skrevet inn i stemmen din kan du bruke disse og lage melodier etc som beveger seg rundt tonene som hører hjemme i akkordenE.
3) Drit i alt, fri impro! Dette var et av mine første møter med improvisasjon, og jeg elsket det. Ingen regler, go bananas!
4) Hvis du vil prøve å lage melodier kan du i starten fokusere på få toner, f.eks fire toner. Det er ikke om å gjøre å spille så mange toner som mulig. Sjekk f.eks. verset på denne sangen: One note samba.
5) Bruk rytme! Å improvisere med rytme istedenfor mange forskjellige toner synes jeg er lettere, og kan bli like interessant.
6) Bruk deler av melodien. Hent motiver fra melodien i stykket du spiller og lek med dette. Man MÅ ikke finne på noe helt nytt. En enkel start til å prøve seg på improvisasjon kan være å faktisk spille Hele melodien og legge til litt andre toner eller rytmer innimellom.
7) Gi hjernen din tid til å øve på dette. Er du ikke vant til det, vil den bruke litt tid, du vil ikke låte som Miles Davies etter kun et par dager med trening. Det er jo det som gjør at vi blir så imponert av gode jazzmusikere, vi har jo en viss anelse av hvor mye jobb som ligger bak 😉


Improvisasjonslinker/ Play-a-long (youtube):
Eb natura
https://www.youtube.com/watch?v=uRrh2USqSyo
https://www.youtube.com/watch?v=r6PI8n0E86g
Bb natura
https://www.youtube.com/watch?v=AIwxBAp3CeM
C natura
https://www.youtube.com/watch?v=V6aZZFnZUVk

Vibrato

Om vibrato
All blåseinstrumenter kan gjøre vibrato. Noen bruker det mye/oftere enn andre (f.eks. fløyte) og noen lite (HN, tuba, basstrb). Vibrato fungerer best når man har melodilinjer og ikke så godt i akkordblokker eller i stabile basstoner. Det som er viktig er at man er bevisst på om man bruker det eller ikke, noen ganger opplever jeg at noen bruker det hele tiden ubevisst, særlig på fløyte eller trompet. Man MÅ ikke kunne spille med vibrato i et korps, men man MÅ kunne spille uten, ellers vil man aldri kunne lande en helt ren og «rolig» akkord/ tone.
Hvis man er en instrumentgruppe som bestemmer seg for å gjøre vibrato er det viktig at alle innen en meodigruppe gjør lik vibrato (= like rask og like stor). 

Uavhengig om man har tenkt å bruke mye vibrato eller ikke er det gode øvelser for kontroll, styrke og klang. Det styrker leppene, man må ha god luftstrøm for å få fin og jevn vibrato, det kan forbedre evnen til å styre tonen i intonasjon, og kan hvis man bruker det når man lager musikk, kan det gi et mer interessant lydbilde

Det finnes (minst) tre typer vibrato: luftvibrato (lufta varierer/ vibrato fra magen), instrumentvibrato (vibrato fordi du rister/bender på instrumentet) og leppevibrato (du styrer tonen opp og ned i pitsj fra utgangstonen). Alle kan brukes, men den mest vanlige å bruke i melodiske linjer er kanskje leppevibratoen.

Øv på følgende måte:
– finn favorittonen din i et register som ikke er for høyt eller for lavt (gjerne litt høy tone for dype instrumenter, men ikke så høy at det er vanskelig å presse tonen opp og ned)
– øv på å bende tonen opp og ned. Lag gjerne en rytmisk øvelse hvor du begynner å bende åttendeler, så triolåttendeler og så sekstendeler. bytt så til en tone høyere eller lavere og fortsett så langt du orker/greier.
– Man kan styre vibratoen med leppene eller med tungen, men gjøres det med tungen kan det bli dårligere klang når tungen er oppe i munnen. Jeg anbefaler å prøve å holde tonen så rik/åpen som mulig gjennom hele vibratoen, ha jevn og retningsfokusert luft og tenke «framover» i tonen istedenfor opp og ned.

Musikalske valg:
Når du skal bruke vibrato kan det enten komme helt naturlig når du måtte føle for det, eller du kan planlegge det ut ifra musikalske valg du tar. Spiller du i en gruppe må dere bli enige om det (eller alle må følge det stemmeleder gjør).

Her er noen måter du kan tenke på (det finnes mange flere, men dette er en start):
– Du kan ha på vibrato hele tiden på alle toner, alltid like rask men at den blir større og større når dynamikken øker. Særlig de gamle, engelske brassbandene brukte Noe tilnærmet denne teknikken. Det er litt uvanlig å gjøre for oss i den Norske janitsjarkorpstradisjonen.
– vibratoen kan kommer gradvis i cresc. Dvs du starter tonen uten vibrato og så utvikler du en vibrato når tonen blir sterkere. Du kan velge her å holde vibratoen i samme hastighet men bare gjøre den større og større, eller også starte vibratoen sakte og la den bli raskere og raskere i cresc.
– vibrato kun på enkelte, utvalgte toner. Du kan plukke ut noen toner i en linje som skal få vibrato. Dette kan f.eks. være tonen før toppen i frasen, det kan være selve topptonen i frasen, det kan være en lengre tone i løpet av en frase og det kan være siste tonen i frasen. Eller også helt andre valg. Prøv deg fram

Fraseringstips

Først: bestem dere for toppen i frasen er. Det er ingen fasit, her er det din smak og din musikalitet som bestemmer. Her er et eksempel hvis jeg har laget en liten melodi.

Her ser dere at jeg har satt frasetopp på ener i 3. takt:

TIPS (dette er ikke ting dere SKAL gjøre, kun effekter dere kan ta stilling til):

– spar mye av crescendo til sent mot klimaks av frasen.
Noen ganger starter crescendo for tidlig, og man gjør den for rask slik at den ikke får noen særlig effekt mot slutten rett før topp tonen. Det er da bedre å vente med hele crescendoen, eller bare gjøre ørlite til å begynne med slik at man har nok igjen mot toppen.

– strekk litt på tonen før topptonen.
Dette kan være en fin effekt for å virkelig strekke ut crescendoen helt, og høydepunktet vil da få enda mer tynge.

– pass på at topptonen i frasen blir den sterkeste tonen. Litt for ofte stopper man cresc på slutten av krokodillegapet, og får tonen FØR topptonen sterkest. Her skal altså C’en i 3. takt være sterkest, så gjør crescendo helt inn i denne tonen, og sørg for at denne C’en blir sterkere enn tonen før.

– etter du har landet på topptonen kan også strekke litt på denne
Skal du virkelig gjøre klisje og la høydepunktet få lov å henge litt kan dette være en fin effekt.

– hold dynamikken litt før du går ned?
Går du ned med en gang kan du miste energi. Hold derfor topptonen (c’en) sterk litt før du gjør diminuendo. Men det kan også være en effekt å gå fort tilbake, så ta et valg! Vær bevisst på hva du ønsker her

– skal frasen helt tilbake til der du startet dynamisk (altså at du slutter frasen like svakt/sterkt som du startet den)?
ofte skal den det, men ikke alltid. Det vil si at siste tone i siste takt skal være på samme nivå som første tone i første takt. Dette må man også være bevisst på.

– har du kontroll når du slipper tonene?
får de en aksent når du slipper de for å puste? skal du runde de av? vær bevisst på hvordan du slipper alle toner, og særlig den siste. Det er den som blir «hengende igjen» i øret til lytteren.

Hvis dere er i et samspill styres fraseringen av de som har melodilinjen. Det vil si alle andre må følge de som har melodi og gjøre det samme. Noen ganger skal akkompagnementet (de som ikke spiller melodi) IKKE følge melodilinjen, så finn ut hva slags akkompagnement dere skal ha.

intervaller

Store, små, rene, forstørrede og forminskede intervaller

spille fortendeler

Her presenterer jeg noen av de teknikkene jeg bruker for å øve inn løp.